Utpå ettermiddagen kommer vi fram til Kiruna, og vi hilser på en del av gjenget i "Svinkaldt" før vi går i gang med å rigge opp hyblene vårres. Været er skjønnt og myggen hissig, så vi bestemmer oss får å bruke litt myggmiddel. I ettertid fikk vi vite at middelet skulle smøres på kroppen, og IKKE drikkes :-) Men det hjalp, vet ikke helt om myggen forsvant, men den delen av hjernen som oppfattett "myggstikk" ble iallefall borte. Nu er vi alle sammen blitt like lure, og vi stapper masse tullpeng (svenske kroner) i lommene og tar en Taxi ned til sentrum. Dær treffer vi masse hyggelige svensker, og det gjør sitt til at natten og endel av morgendagen blir riktig så trivelig for undertegnede iallefall ;-)
Fredag blir det litt regn, så noen av oss sitter i Jostein sin store katedral og drikker mere myggmiddel, blandet med kaffe og grus. Vaske oss må vi jo også, og hvorfor ikke være litt stor i kjæften å utfordre svenskene i badstuen samtidig... Som tenkt så gjort.. Men fy fan hvor varmt det var der inne, minst tusen grader, og her oppdager vi at vi har tatt munnen for full. Hadde ikke lyst å skrive dette, men vi TAPTE den kampen.
Utpå kvelden kommer det "live" musikk inne i klubbhuset, det fylles opp med lokale og tilreisende. Stemningen er riktig så trivelig, ser vi bort ifra en fjått som hang litt etter han Steinar og var litt kvass. Men Steinar fortalte hvor "skapet skulle stå" så det gikk seg til etterhvert.
President Hugo og Kona var også kommet dit, men presidenten måtte ha vært skikkelig plaget med mygg, han tok ikke bare knekken på myggen, men også seg selv... nokså tidlig den kvelden :-) Sånn går nu kvelden og litt av natten. Lørdag er vi igjen ute og titter litt på det svenske folket. Sverige taper i fotball, noe som vises på endel av disse folkene etter hvert. En mann var så forbannet at han skulle gjøre alt for å bli norsk.
Søndagen kommer å det er på tide å ta farvel med Sverige og pakke lekene. Været er nydelig og vi kjører hele veien uten regn.... På tollen blir vi stoppet av en flott tollbetjent, hun vil så gjerne titte i baggene våres. Og hun var veldig opptatt med om vi brukte noen medisiner av ulike slag. Ikke vet jeg, men kanskje hun drev på med en etterutdanning som sykepleier, og var veldig opptatt av helsa våres. Da hun etter hvert ble lei av å ikke finne noe så spurte hun like godt rett fram: Er det noe knark på disse treffene vi brukte å være på? Hvorfor spurte hun ikke bare med en gang, ingen av oss røyker Petterøes 3 tusen. Hun hadde sluppet å lete hadde hun hoppet over medisinsnakket sitt :-) Jaja, nok om det, hun gjorde nu tross alt bare jobben sin.
2 mil før Karasjok begynne sykkelen til Pleym å bli rar.... Hele bakdekket lever og det blir fort konstatert at bakhjulslageret er gåent. Vi får hjelp av noen hyggelige menn fra Karasjok, sykkelen blir hentet med bil og bragt ned til bygda. Der skal den kvile i noen dager, og Pleym blir passasjer bak på min BMW (endelig fikk gutten sitte på en ordentlig sykkel). Vel hjemme, alle lever og turen var jo egentlig fin... For noen blir dette et mc-treff som glir bort i resten av treffene, for andre ett lite minne som varer livet ut. All takk til Kiruna og Svinkaldt MC klubb.
